Gravhaugene på Amborneset

      På Amborneset er det registrert en rekke automatiske fredete kulturminner. Allerede i 1879 omtalte Karl Rygh flere av gravminnene som ligger der.

      I Leksvikstrandens sogn (Drakestrandens sogn) har ingen anden fornlevning kunnet opspørges en nogle mindre, avlange hauger, der skullefindes paa Omborneset eller den yderste pynt av Hindremshalvøen (Rygh, K., 1879: DKNVS Skrifter. Faste fornlevninger og oldsagfund i Nordre Trondhjems amt)

      Antagelig har det ligget mange flere gravhauger her, men i dag er det bare rester igjen.
På kartet ser du de to største gravhaugene avmerket i nord. I førkristen tid ble mennesker etter døden hauglagt i både hauger av jord eller røyser av stein, enten i kremert form eller som likbegravelse. Sammen med de døde la man ned redskaper og andre gjenstander. Gravene finnes i mange ulike størrelser og former, fra lave små forhøyninger med en diameter på 1,5 m til enorme hauger. En av Norges største gravhauger, Herlandshaugen på øya Leka, har for eksempel en diameter på 65 m og en høyde på 12 m. Det synes å være sammenheng mellom størrelse på graven og statusen til den hauglagte personen. Gravhauger kan være runde, ovale, avlange(såkalte langhauger) eller båtformede. En sjelden form er de stjerneformede haugene.

      Lengst øst på det nederste området mot sjøen ligger en stjerneformet grav.
Graven ligner på en trearmet stjerne. Det er fremdeles usikkert om slike trekantede eller stjerneformede
anlegg faktisk er graver. Selv om de som regel blir funnet i tilknytning til gravfelt avviker den både i form og innhold. Bare få av dem som er undersøkt viser tegn etter begravelse. Vi kan bare spekulere rundt hva slags funksjon disse strukturene har hatt for våre forfedre.

      På Amborneset finnes flere runde, en mulig rest av en lang-haug og en stjerneformet gravhaug. På enkelte av gravhaugene kan du i nedkant tydelig se fot-grøfter som markerer formen godt. Som de fleste gravhaugene i Norge har også gravene på Amborneset såkalte plyndrings-groper. De forteller oss at noen har tatt seg inn i graven i eldre eller nyere tid. Kanskje for å sikre seg verdifulle gjenstander? Noen av haugene er i tillegg litt skadet i kantene av bygge- eller jordbruks aktiviteter i nyere tid.
I beskrivelsen nedenfor ser man at i midten av gravhaugen finnes en kjerne-røys i haugen hvor graven befinner seg.

      Fra en av gravhaugene ble det i 1928 levert inn rester av et sverd til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Sverd av type Petersen E dateres gjerne til ca 800-850 e.Kr. Sverdformen er vanlig i Trøndelag og på Østlandet.

      Grepet med litt av klingen til et enegget sverd av jern av J. Petersens type E. Begge hjalter er godt konservert med usedvanlig vakker dekor av smale, dobbelte list-er av kobber, som vertikalt innrammer de runde for-dypninger. Den tredelte knapp synes smidd i ett med overhjaltet og er adskilt fra dette ved en omgående perlelist.

Sjøslag

      Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene er et begrep i norsk historie som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Den 18. juni 1199 foregikk det såkalte «Slaget på Strindsjøen» utenfor Amborneset mellom Kong Sverre Sigurdsson og birkebeinerhæren og biskop Nikolaus Arnesson med hans baglerhær. Denne dagen ble det meldt til Kong Sverre, som da holdt til på Sverresborg i Nidaros (dagens Trondheim), at baglerne** skulle ligge ved Hynne på Frostalandet som ligger på andre siden av fjorden. Da Kong Sverre og hans hær kom mot dem med sine skip trakk de seg ut på nordsiden av Tautra og utover fjorden.

      Utenfor Amborneset førte det seinere på dagen til sammenstøt mellom de to hærene. I følge kildene ble slaget hardt og langvarig. Fem skip sank og flere skip ble tatt av kong Sverres hær, men biskop Nikolaus og flere av baglerne kom seg unna. Hvem vet hva som skjuler seg på havbunnen utenfor Amborneset?

**Baglerne blir gjerne forbundet med kirken og kirkens menn. Kirken støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.

Arkeologiske undersøkelser ved rasteplassen

      I 2009 gjennomførte arkeologer fra NTNU Viten- skapsmuseet i Trondheim undersøkelser i forbindelse med etablering av rasteplassen. Det ble funnet blant annet mange kokegroper fra jernalderen på området. Slike kokegroper ble brukt til å lage mat. Noen av kokegropene som ble funnet var mer enn 2 meter i diameter og kan ha vært brukt under samlinger eller fester hvor mange mennesker deltok. Det ble funnet få stolpehull og ingen husstrukturer. Det er likevel sannsynlig at det har vært bosetning i nærheten. Funnet av tre ildsteder, rester etter et svartjordslag samt gravhaugene som ligger rundt her tyder på det. Funnene fra disse utgravningene sammen med alle gravhuggene, og et sagn om steinfestning på Borgåsen, peker ut Hindrum som et historisk viktig område.