Kontakt oss
Åpningstider
Alle dager 09:00 – 18:00
På Amborneset er det registrert en rekke automatiske fredete kulturminner. Allerede i 1879 omtalte Karl Rygh flere av gravminnene som ligger der.
«I Drakestrandens sogn har ingen anden fornlevning kunnet opspørges en nogle mindre, avlange hauger, der skullefindes paa Omborneset eller den yderste pynt av Hindremshalvøen.»
(Rygh, K., 1879: DKNVS Skrifter. Faste fornlevninger og oldsagfund i Nordre Trondhjems amt)
Helt nede ved sjøen ligger 13 gjenværende gravhauger man antar skriver seg fra viking tiden på Amborneset. På kartet ser du de to største gravhaugene avmerket i nord. I førkristen tid ble mennesker etter døden hauglagt i både hauger av jord eller røyser av stein, enten i kremert form eller som likbegravelse. Sammen med de døde la man ned redskaper og andre gjenstander.
Lengst øst på det nederste området mot sjøen ligger en stjerneformet grav.
Graven ligner på en tre-armet stjerne. For mere informasjon, oprindelse og udbredelse af trekantede grave følg denne link.
Trekantens symbolikk bindes ofte sammen med sjamanisme og norrøn mytologi. Hvor gravenes topologiske formspråk forbindes med likheten av verdens treet Yggdrasil. På denne måten knyttes disse gravene tett opp i mot den norrøne religionen.
Gravene finnes i mange ulike størrelser og former, fra lave små forhøyninger med en diameter på 1,5 m til enorme hauger. En av Norges største gravhauger, Herlandshaugen på øya Leka, har for eksempel en diameter på 65 m og en høyde på 12 m. Det synes å være sammenheng mellom størrelse på graven og statusen til den hauglagte personen. Gravhauger kan være runde, ovale, avlange(såkalte langhauger) eller båtformede. En sjelden form er de stjerneformede grav-haugene.
På Amborneset finnes flere runde, en mulig rest av en lang-haug og en stjerneformet gravhaug. På enkelte av gravhaugene kan du i nedkant tydelig se fot-grøfter som markerer formen godt. Som de fleste gravhaugene i Norge har også gravene på Amborneset såkalte plyndrings-groper.
De forteller oss at noen har tatt seg inn i graven i eldre eller nyere tid. Kanskje for å sikre seg verdifulle gjenstander? Noen av haugene er i tillegg litt skadet i kantene eller forsvunnet helt på grunn av bygge- eller jordbruks aktiviteter i nyere tid.
I beskrivelsen nedenfor ser man at i midten av gravhaugen finnes en kjerne-røys i haugen hvor graven befinner seg.
Fra en av gravhaugene ble det i 1928 levert inn rester av et sverd til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Som dateres gjerne til ca 800-850 e.Kr. Sverdformen som ble funnet er vanlig i Trøndelag og på Østlandet.
Grepet med litt av klingen til et enegget sverd av jern av J. Petersens type E. Begge hjalter er godt konservert med usedvanlig vakker dekor av smale, dobbelte list-er av kobber, som vertikalt innrammer de runde for-dypninger.
Den tredelte knapp synes smidd i ett med overhjaltet og er adskilt fra dette ved en omgående perlelist.
Arkeologen Dr. Jan Petersen var den første som systematiserte sverd fra vikingtiden. I 1919 publiserte han sin doktoravhandling: «De norske vikingsverdene – En typologisk-kronologisk studie av vikingtidens våpen».
Sverdet var et av de viktigste våpnene i vikingtiden sammen med øks og spyd. Vikingsverd finnes i hele Skandinavia, men flest funnet i Norge med rundt 3500 eksemplarer. Årsaken at det er størst funn i Norge er at de hedenske grav-skikkene med å legge sverd i graver var mer vanlig i Norge enn i Sverige og Danmark.
Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene er et begrep i norsk historie som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Den 18. juni 1199 foregikk det såkalte Slaget på Strindfjorden utenfor Amborneset mellom Kong Sverre Sigurdsson og birkebeinerhæren og biskop Nikolaus Arnesson med hans baglerhær. Denne dagen ble det meldt til Kong Sverre, som da holdt til på Sverresborg i Nidaros (dagens Trondheim), at baglerne** skulle ligge ved Hynne på Frostalandet som ligger på andre siden av fjorden. Da Kong Sverre og hans hær kom mot dem med sine skip trakk de seg ut på nordsiden av Tautra og utover fjorden.
Utenfor Amborneset førte det seinere på dagen til sammenstøt mellom de to hærene. I følge kildene ble slaget hardt og langvarig. Fem skip sank og flere skip ble tatt av kong Sverres og Birkebeiner hæren, men biskop Nikolaus og flere av baglerne kom seg unna. Hvem vet hva som skjuler seg på havbunnen utenfor Amborneset?
** Baglerne blir gjerne forbundet med kirken og kirkens menn. Kirken støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.
I 2009 gjennomførte arkeologer fra NTNU Viten- skapsmuseet i Trondheim undersøkelser i forbindelse med etablering av rasteplassen. Det ble funnet blant annet mange kokegroper fra jernalderen på området. Slike kokegroper ble brukt til å lage mat. Noen av kokegropene som ble funnet var mer enn 2 meter i diameter og kan ha vært brukt under samlinger eller fester hvor mange mennesker deltok.
Det ble funnet få stolpehull og ingen husstrukturer. Det er likevel sannsynlig at det har vært bosetning i nærheten. Funnet av tre ildsteder, rester etter et svartjordslag samt gravhaugene som ligger rundt her tyder på det. Funnene fra disse utgravningene sammen med alle gravhuggene, og et sagn om steinfestning på Borgåsen, peker ut Hindrum som et historisk viktig område.
BE DIRECT.
GRAB ALL OPPORTUNITIES.
USE VARYING METHODS OF ATTACK.
BE VERSATILE AND AGILE.
ATTACK ONE TARGET AT A TIME .
DO NOT PLAN EVERYTHING IN DETAIL.
USE TOP OUALITY WEAPONS.
KEEP WEAPONS IN GOOD CONDITION.
KEEP IN SHAPE.
FIND GOOD BATTLE COMRADES.
AGREE ON IMPORTANT POINTS.
CHOOSE ONE CHIEF.
FIND OUT WHAT THE MARKET NEEDS.
DO NOT PROMISE WHAT YOU CANNOT KEEP.
DO NOT DEMAND OVERPAYMENT.
ARRANGE THINGS SO THAT YOU CAN RETURN.
KEEP THINGS TIDY AND ORGANIZED.
ARRANGE ENJOYABLE ACTIVITIES WHICH STRENGHTEN THE GROUP.
MAKE SURE EVERYBODY DOES USEFUL WORK.
CONSULT ALL MEMBERS OF THE GROUP FOR ADVICE.
Alle dager 09:00 – 18:00